[17.03.04] Elegant Catwalk på Kulturhuset

Tirsdagens oppvisning fra Transiteatret var en skarp og velregissert affære der kombinasjonen av teater som kulturkritikk og teater som kunstopplevelse fungerte nærmest optimalt.

-Hvor "virkelige" er egentlig medieshow som insisterer på å fortelle oss de "virkelige" historiene? Er reality-program egentlig mer "reality" enn andre, og skuespillere som "snakker ut" i talkshow mindre kunstige da enn når de "fremfører kunst"? Forestillingen Walk Cat, Walk! ber oss reflektere omkring disse spørsmålene - samtidig er vi vitne til stramt komponert og artistisk fremført underholdning: Transiteatret imponerte stort i Parken Kulturhus på Teaterfestivalens femte dag.

Tore Vagn Lids stykke problematiserer skuespilleres opptredener i mediesituasjoner som tar mål av seg til å presentere "den sanne personen". Deltakerne i stykket representerer berømtheter som hele tiden forhandler med hverandre og publikum om hvordan deres egen personlighet virkelig er og hva som er naturlig for dem. Lid viser på denne måten at det vi fort aksepterer som "reality-opptreden" eller "bak-masken-intervju" er like lite tilfeldig og uoppmerksomt som "kunstneriske" opptredener i for eksempel teater. I egenskap av å være en av samfunnets mest opplagte arenaer for å vise seg frem, blir catwalken et viktig instrument for å markere hvor bevisste personeksponeringer i mediene faktisk er: Kunsten og mediekulturen er en Catwalk like mye som en Catwalk er eksponeringskunst.

Handlingsforløpet i Walk Cat, Walk! er mildt sagt utradisjonelt. Rollefigurene gjør en serie opptredener foran en observatør eller intervjuer vi hverken ser eller hører. Gjennom syv ulike "bolker" følger vi tre personers prestasjoner i talkshow- eller audition-liknende situasjoner. Fraværet av en konkret intervjuer gjør at vi lettere blir oppmerksomme på personenes rollespill og deres tildels krakilske forsøk på å lage troverdige historier. Publikum tvinges til å fokusere på skuespillernes replikker, kroppsspråk og reaksjonsmønster for å forsøke å danne en helhetlig forståelse av fortellingen. Én mulig konklusjon er altså at dette er en studie av hvor lite naturlig man opptrer i program som insisterer på nettopp å fange det naturlige.

Walk Cat, Walk! er stor estetisk nytelse. Tor Christian Bleikli, Camilla Johannesen og Elisabeth Lahr sjarmerer oss i et ultrapresist opplegg. Replikker synkroniseres med en slags "voiceover", musikk som fremføres levende adapteres og synges parallellt videre av skuespillerne i en form for "kanon". Dette, sammen med en rekke andre virkemidler, fjerner envher tilfeldighet og improvisasjon: Walk Cat, Walk! krever full konsentrasjon hos samtlige. En variert musikk og syngingen kombinert med pompøse bilder fra Hollywood-film har en manipulerende og følelsesforsterkende effekt. Men musikkens funksjon i sammenheng med figurenes forsøksvis kontrollerte opptreden blir også etterhvert gjenstand for refleksjon: Samtidig som vi lar oss forføre av kunsten blir vi konstant påminnet kunstens konstruksjon. Når det gjennomføres på en så velkomponert og raffinert måte som Transiteatret makter å gjøre det, blir denne dobbeltheten svært lett å akseptere, og gjør opplevelsen av et veldreid og viktig teaterstykke fullkommen.

(T Jonas)

http://www.aalesund-teaterfestival.no/nyheter/main.php?ID=482