Naiv super - super naiv
[ 22.10.02 10:45 ]
Teater/ Opus 1 Maktens anatomi,
Transitteateret, Teaterhuset Avant Garden,
12. oktober
FYSISK TEATER: Transitteatret gir politiske lyskespark i bokstavelig forstand.
Er det ikke deilig å leve? Er det ikke deilig å være fri
til å ta egne valg og føle at du er en del av systemet? Og føle
at du selv har noe å bidra med? Paradokset er likevel at du er en fange.
Du er lenket fast av det samme systemet som ga deg friheten. Bak glansbildene
av verdiskapning, fleksibilitet og frihet til selvbestemmelse er du overgitt
til det økonomiske profittidealets iskalde kalkuleringer. Vi mennesker
er jammen naive.
Med oppsetningen Opus 1 Maktens Anatomi spiller Transitteatret ut den motsetningsfylte rollen det er å være menneske innenfor det de kaller den «nye økonomien». Og spesielt griper de fatt i økonomenes språkbruk; ord som «rasjonalisering», «effektivisering», «fleksibilisering» og setninger som «det vi opplever nå er et ekstremt crusade, en enorm rollout». Dette forsterkes med bruk av kroppsholdninger og setningsmelodier. Det er nesten som vi er vitne til en nyromantisk form for lydmalende poesi. Alt brukt for å kamuflere den brutale virkeligheten.
Det var en fragmentarisk forestilling vi var vitne til på Avant garden. Ulike scener blafret mot oss, tilsynelatende uten sammenheng. Men dette var sikkert poenget til regissør Tore Vagn Lid. Vilkårligheten, omslagene og uforsigbarheten i den «nye økonomien» skal komme til uttrykk gjennom teaterformen. For snakker vi form, var Maktens Anatomi nesten som barneteater å regne. Som publikum ble vi ledsaget gjennom scenebildene av en konferansier som selv deltar i stykket. Vi blir provosert og engasjert. Tvunget til å ta handlingen innover oss. Og nettopp her ligger noe av styrken. Det er nesten umulig å være likegyldig til det.
Spesielt imponerende var skuespiller Tor Christian Bleiklis tolkning av en styreleder i identitetskrise. Den schizofrene forvandlingen fra å være en «glætt» dressjippo, en karikatur av seg selv, til å stagnere, kollapse og bli til et apelignende vesen som river seg i håret, spytter og gjennomfører halsbrekkende stunts i veggene, er en spennende og skremmende forestilling å være vitne til.
«Maktens Anatomi» ble belønnet med Natt og Dags teaterpris i 2001, og det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor. For det er mye kraft som leveres av det lille ensemblet på fire skuespillere. Politisk kraft. En kruttønne av kritikk som slenges i ansiktene våre, og eksploderer i en erkjennelse av hvilket hensynsløst og kynisk menneskesyn ligger bak bedrifters språklige forskjønnelser.
Transitteatret fra Bergen sparker og slår mot «den nye økonomien». Og de gjør det overbevisende bra. Transitteatret har skjønt det. Dette stykket burde vært pensum for alle kommende bediftsledere.
Av:
Eivind Biering Strand
http://www.underdusken.no/html/2002/14/1678.php