Virker ikke med Netscape 4.x. Trykk på denne lenken for å lese en Netscape 4.x versjon eller annen versjon som støtter din nettleser.

[30.12.03] Norsk Shakespeare og teater-tidsskrift desember 2003


Utsnitt fra artikkelen: "Pop-kultur og teatrets kritiske potensiale: Transiteatrets Walk Cat, Walk!" av Knut Ove Arntzen.

”Transiteatret er kommet for å bli, det er i hvertfall helt sikkert! Etter å ha etablert seg med fast spillested i Bergen (....) har det utgått et vitalt engasjement fra dette prosjektteateret.”

”Opplevelse og sosialt rom blir sammenfallende. I denne prosessen har Transiteatret trådt inn på en spørrende måte gjennom sin forestilling Walk Cat, Walk! som representerte Norge på Transeuropafestivalen i Hildesheim i Tyskland i juni 2003.”

”Det er en vakker forestilling med bilder fra filmen på en videoskjerm i en funskjonell scenografisk installasjon med speilkasser og et grønt teppe av billedkunstneren Ingri Berven. Her er en intuitiv søken etter å parafrasere og og utforske et samfunnskritisk potensial, og de søker å lansere et politisk teater med pop-kulturelle undertoner. I dette ligger en stor utfordring, det å overvinne paradokset omkring den tilsynelatende motsetningen mellom kritisk engasjement og teater som ”soft” popkulturell underholdning og pastisj.”

”Men hva så med Tt-b. Jeg vil si at beviset på at de på mange måter lyktes i å kombinere pop og kommentar, ligger i den sterke responsen de fikk ved gjestespillet i Hildesheim.”

”I slike posisjoner ser vi hvordan det er mulig å knytte an til den klassiske avantgardekulturen, det være seg Mejerhold, Majakowskij eller en Antonin Artaud som ville styrte teksthierarkiet i europeisk teater, men uten dermed å avskaffe teksten; bare likestille den med de ørige sceniske virkemidlene. I dette ligger det kunsteneriske kritiske potensialet som Tt-B har vært med å leve ut i en forestilling som Walk Cat, Walk!. Og de ble faktisk mottatt meget entusiastisk av publikum på Transeuropafestivalen, så entusiastisk at de som ikke fikk plass i salen stilte seg opp utenfor for i det minste å få med seg – musikken. Tore Vagn Lid legger selv stor vekt på den rytmiske komposisjonen som basis for en forestilling. Det lyktes svært godt i Hildesheim.”