Under tittelen " De brutale spørsmålene" skriver Dagbladets anmelder Andreas Wiese - blant annet:

”Et glimrende teateroratorium som på kort tid rakk å bli forbudt av nazistene, slaktet av liberale demokrater og nektet spilt av Stalin-regimet, må ha sterke kvaliteter. Men «Die Massnahme», eller «Forholdsreglene» har fortsatt provokatorisk kraft"(...) Særlig når det settes opp så gjennomført som Transitteatrets Tore Vagn Lid gjør det på årets festspill i Bergen, i imponerende samarbeid med vokalensemblet Skrik, Griegakademiet og Forsvarets musikkkorps, med Eberhart Kloke som dirigent. Med doble batterier pauker, slagverk, blåserrekke og et kor på femti - i tillegg til fire agitatorer som saklig legger fram sit spørsmål for publikum. Resultatet er praktfullt totalteater. ”

”Når Lids regi lykkes, skyldes det også skuespillere som klarer å framstille problemer, ikke bare spille roller. Storskjerm og lydspor brukes intelligent forsiktig, og de musikalske kreftene får fram det storslagent nakne i Esslins musikk. Men hva sier egentlig stykket om forholdsreglene oss i dag? ”

”Stykket viser med all tydelighet ideologiens logikk: De tiltak som er mest effektive, er de riktige. Det var en gang kommunismens logikk, men er fortsatt kapitalismens: Selv om noen må lide, gir markedskreftenes lover til sist økt velstand. Motsetningen mellom de to ideologier ble opphevet av Den Xiaoping: Det spiller ingen rolle om katten er svart eller hvit, bare den fanger mus. Det er svært treffende at Milton Friedman dukker opp på forestillingens storskjerm.”

”Når Stalins kommunister ikke likte stykket, skyldes det at oppsetningens brutale oppriktighet gjorde regimets grep synlige. Og i dag bygger motforestillingene seg opp gjennom stykkets gang: Det er alltid de overlevende som eier historien, og forteller den. De døde kan ikke tale. Selv ikke lærestykker kan svare på spørsmål som ikke blir stilt - og det er denne oppsetningen klar nok i sin konsekvens til også å vise oss.”

På trykk i Dagbladet 31.05.2007