Material til Elephant Stories:

KUNSTEN VERSUS AMINOSYREN - TILBAKE TIL NATUREN?

Under det moderne samfunnets betoning av individuell frihet og av ansvar for eget liv, jakter Elephant Stories etter et underliggende og tiltakende kontrapunkt; en kommende motstemme av biologisk-naturalistisk art som på ny forteller historier om mennesket som natur. Siden 1960tallet har psykiatrien økt sine diagnoser på ”psykiske lidelser” med 300%. Prosessen har skjedd parallelt med en utvikling hvor ulike biologiske forklaringer mer og mer overtar psykoanalytiske og samfunnsbaserte forklaringer på ”hva et menneske er”.  I farvannet av denne ”psykologiske revolusjonen” dukker spenninger og konfliktlinjer fram som til nå har vært ukjente, ikke bare for vitenskapen selv – men også for kunsten og kunstens forståelse av det å være menneske i verden. For hva vil biologismens vitenskaplige korstog – under fane av ”nevropsykologi”, ”evolusjonspsykologi”, ”nevroestetikk”, ”biolingvistikk”– ha å bety for våre institusjoner, vår rettsoppfattelse og vår selvforståelse? Og hvordan vil for eksempel kunstneriske forestillinger om oss selv, fra de mest romantiske – som i Richards Wagners lengtende klanger – til de mest ”opplyste” i Ibsens eller Brechts teaterestetikk, stå seg mot kontrastvesken fra farmasiindustriens laboratorier?

Skjuler denne nevrologiske ”revolusjonen”, slik den gjennom tabloidpressen, kriminalseriene og ungdomsmagasinene preger vår selvforståelse, også en moderne ideologi? Står overfor et samfunn av konkurranse, stress, angst og traumer hvor man først skaper den psykiatriske pasienten, for deretter å behandle henne som natur? Og er det mulig å tenke seg at natur og naturlighet til syvende og sist også kan være et alibi for samfunnsmessig status quo? At man – i det man påberoper seg ”det naturlige” også slipper unna ansvar for forandring og selvkritikk? Og hvorfor er det slik at de stedene hvor det nå ropes høyest om frihet, valg og ansvar, også virker å være de stedene hvor denne nye naturalismen – forsøket på igjen å betrakte mennesket som natur - samtidig har de beste vekstvilkårene? (T.V. Lid)

HENRETTELSEN AV EN ELEFANT

(Til Elephant Stories, Sats I/III "Passacaglia" av Tore Vagn Lid)

I 1903 – mens en moderne verden feiret seg selv – ble sirkuselefanten Topsy funnet skyldig i å ha kvestet og drept i alt tre mennesker under sine siste show på den amerikanske landsbygden. Samtidig med at kravet om en rettferdig avstraffelse reises, kjemper oppfinneren av glødelampen og patentholder for elektrisitetsnettet, gründeren Thomas Alva Edison, en desperat kamp mot sin rival George Westinghouse om markedsandeler i de amerikanske storbyene. Mot Westinghouse og Tesla, mennene bak vekselstrømmen, er Edison rundt hundreårsskiftet på defensiven med sin konkurrerende likestrøm. Etterspørselen etter likestrøm stuper, og kappløpet om å elektrifisere den nye verden ser ut til å være tapt. I den pågående diskusjonen om avrettelse av elefanten, griper Edison sjansen, og foreslår å avrette hunnelefanten med elektrisk strøm. For å overbevise markedet hvor farlig konkurrentens vekselstrøm er, foreslår Edison en offentlig og human henrettelse ved hjelp av en spesialkonstruert elektrisk ”stol”. Gründerens plan er samtidig å gjøre bruk av sin egen helt nyutviklede teknikk for å feste ”levende bilde til lerret”. Målet er en pionerisk reklamefilm som deretter skal kunne legge tungen på vektskålen for Edison i kappløpet om opplysningen av en ny verden. Fjerde januar 1903, framfor en folkemasse på 1500, henrettes  elefanten med en spenning på 6600 volt – av (Westinghouse/Teslas) vekselstrøm. Edison’s 30 sekunders lange reklamefilm får tittelen: Electrocution of an elephant. (T.V. Lid)