Anmeldelse av Polyfonia i Bergensavisen, 09.11.07
KAMPSONE
Transiteatret leverer en svært ambisiøs forestilling rettet mot ungdom. Og løser det sjeldent bra.
Terningkast 5
Polyfonia
Dramatiker og instruktør Tore Vagn Lid er fremme og gir en ”bruksanvisning” til stykket i starten. Vanligvis skal jo slikt være overflødig, men denne gangen er han tilgitt. For ”Polyfonia” handler om kommunikasjon med publikum, i en slik grad at de som har laget forestillingen også gir publikum mulighet til å melde tilbake sine reaksjoner over internett.
Ungdom har alltid befunnet seg i et krysspress mellom ulike forventninger. Stykkets hypotese er at dette presset er blitt sterkere, og at to motpoler, kanskje likevel med noe til felles, gir dette presset styrke på linje med tyngdekraften. På den ene siden det som kalles ”ungdomsindustrien”, og på den andre siden skoleverket.
”Ungdomsindustrien” er representert ved Idol-dommere som etter enrekke meningsløse fraser til slutt avgir den endelige dommen ”du burde skamme deg”. Detaljfikserte sex-råd i tenåringsspaltene, kroppshysteri og kaloritelling, er andre aspekter ved tidsånden som vi vet at vi ikke burde være så opptatt av, men som vi likevel er.
Så kommer eksamenssituasjonen, og er den egentlig så forskjellig, en ”tap eller vinn”-situasjon den også. Samtidig blir vi, mer eller mindre overbevisende, og mer eller mindre rituelt, fortalt at det er den vi er inni oss som betyr noe. Vi har en ”polyfoni” av stemmer å forholde oss til, det må være tolkningen av tittelen. Når den er på sitt mest ekstreme, gjør ”Polyfonia” ungdomstilværelsen til en kampsone, rett og slett en nevekamp. Samtidig åpner stykket til slutt for håp og individualitet, men også det med en ironisk vri.
Det er eksperimentelt, men ikke så eksperimentelt at det går over hodet på ungdommen forestillingen er laget for.
Samspillet mellom skuespillerne og forhåndsinnspilt lyd er også usedvanlig godt, det føles mer spontant enn denne typen teatergrep ofte gjør.
NILS OLAV SÆVERÅS