bt.no
©Bergens Tidende
60 sårbare minutter i kryssilden
Et realityshow som bokser midt i magen
Publisert: 09. nov. 2007, 06:00
Oppdatert: 09. nov. 2007, 10:27
Romantiske og supersøte «Let it be me» fremføres fra scene og av et kor som består av tiendeklassinger fra Rothaugen skole. Koret er, som det skal, diskré plassert i teaterrommet som er tatt maksimalt i bruk i denne fascinerende teaterleken.
Scenen som spilles forteller om et ungt par i forelskelsens vold. Men den romantiske stemningen blir brutalt brutt, som den skal, av svært direkte spørsmål og svar om sex. Spørsmålene kunne vært hentet fra et hvilket som helst ungdomsmagasin. Nå blir de bevisst brukt som et forstyrrende og tankevekkende lydbilde i Transiteatrets visuelle hørespill. Forestillingen beveger seg i kryssilden mellom nettopp dette skjøre og såre landskapet ungdommer befinner seg i følelsesmessig, og den tøffe virkelighet de må forholde seg til, både på skole og i fritid.
Gang på gang, gjennom en både morsom og sterk tekst laget av instruktøren Tore Vagn Lid, og ved hjelp av tre svært brukbare og gode skuepillere, lages det tablåer hvor kløften mellom følelser og dobbeltkommunikasjonen i samfunnet i dag, utforskes.
Transiteatret har sørget for å gi Småscenen en funksjonell og godt fungerende scenografi, utstyrt med teknologi som «Polyfonia»s publikum er fortrolige med. At det lekes uhemmet med realityserienes nådeløse utstemmingskonsept passer også svært godt inn i den problemstillingen Vagn Lid & Co har satt seg fore å eksperimentere med.
«Polyfonia» begynner med at instruktøren himself entrer scenen for å gjøre rede for det publikum nå skal se. Hm... Ikke særlig lovende, gikk det jo an å tenke om det grepet helt til begynnelsen blir lekent tatt med inn i selve forestillingen. Elegant.
Transiteatret har tatt ungdom så mye på alvor at de ikke har snekret sammen en tam teaterforestilling. De har også gitt sitt publikum et stykke spenstig teater og et krevende budskap å tygge videre på.
ASTRID KOLBJØRNSEN