Anmeldelse av ”Mann =Mann” i Verdens Gang 13.04.2008 (Papirutgaven - sitert)Terningkast 5

VISUELT HØRESPILL
”Tenk deg Holbergs «Erasmus», Shaws «Pygmalion» og Ibsens «Peer Gynt» ristet sammen med Joseph Conrads «Mørkets Hjerte» i et fysisk tankeeksperiment på et teaterlaboratorium. Omtrent slik er det på Rogaland Teater, hvor Brechts ungdomsstykke «Mann = Mann» bokstavelig talt fyller hovedscenen. I en scenografi, hvor man hvert øyeblikk forventer at Helmut Ormestad og Otto Øgrim skal dukke opp og avholde «Fysikk på roterommet», pakker Tore Vagn Lid og Transiteatret ut et visuelt hørespill av en annen verden.”

”Vi er i det eventyrlige Asia hvor pakkhusarbeideren Galy Gray (Tor Chr. Bleikli) en morgen går ut for å kjøpe en fisk. I løpet av forestillingen transformeres en alminnelig mann til spesialsoldaten Jeriah Jip i et sosialt eksperiment som løper løpsk. Forvandlingen er et mentalt forsvinningsnummer; som når Erasmus Montanus gjør Per Degn til en hane i en (zoo)logisk disputas - eller Peter Sellers «Mr Chance»-skikkelse, for den del - er Galy Gray en mann som i sin enkelthet kan manipuleres til det omgivelsene ønsker. I dette tilfellet trenger et geværlag en fjerdemann etter å ha mistet en kamerat under et ureglementært innbrudd i et indisk tempel. Hvis udåden blir avslørt, kommer alle til å bli straffet av kompaniets brutale sersjant (Even Stormoen) under kveldsappellen. Galy Gray lokkes til å ta den savnede Jeriahs identitet under oppstillingen. Alt han behøver gjøre er å bekrefte tilstedeværende under oppropet. Men det hele går fryktelig galt. ”
”Pygmalion-motivet, hvor et menneskes ytre endring til et visst punkt også endrer innmaten, danner en komisk klangbunn - inntil det ikke er moro lenger. Mannen som startet dagen for å kjøpe fisk har innen kvelden er omme solgt en elefant som hverken var hans - eller en elefant. De samme soldatene som kidnappet Galy Gray mentalt fordi de trengte ham som Jeremiah, dømmer ham nå til døden. Jeriah (Galy Gray) bevitner sin egen gravtale, han har som Faust solgt sjelen til satan, men gjort en dårligere deal, for alt han sitter igjen med er en annen manns tapte verdighet.”

”Brechts fabel bryter med mange innlærte forestillinger om hva teater er, eller skal være. Stykket varsler i form og innhold den senere dramatikerens underliggjøring (verfremdung) og illusjonsbrudd i teatret. Metadimensjonen (teater i teatret) tydeliggjøres allerede i åpningsbildet hvor tempelet som skjendes er en modell av Rogaland Teater, etter hvert også ved bruk av video som «kringkaster» handlingen i spillet mens det parallelt pågår foran publikums øyne. ”

”«Mann = Mann» er noe av det mest aparte som er satt opp på et norsk institusjonsteater, og ære være de modige sjeler i Stavanger som våget dette. En ting er den politiske motivasjonen i så vel stykket som selve iscenesettelsen, men forestillingen har i tillegg stor underholdningsverdi. Også er den som hørespill flest; den gir de beste bilder.”

Yngve Kvistad, VG