Biomechanic

Av Tor Christian Bleikli , Berlin 2001

--------------------------------------------------------------------------------
Er for tiden paa et workshop i Biomechanik ved Mimecentrum i Berlin. Jeg hviste det jo fra foer, men Genadi Budganov som leder worshopet er mest sannsynlig den eneste med direkte kjenskap baade teoretisk og praktisk om Meyerholds Biomechanik.
Selvfoelgelig har det i de siste 10 aarene blitt utdannet flere gode utoevere og skrevet boeker om systemet, men uten Budganov hadde man aldri kunnet rekonstruere eller virekelig faatt kunskap om Biomechaniken i praktisk forstand. For 10 aar siden levde Budganov som helt ukjent skuespiller i Moskva. Folkene fra Mimecentrum fikk hoere om han ved en tilfeldighet og sporte han opp. Da var han den eneste gjenlevende eleven av Nikolai Kustov, som igjen var den eneste gjenlevende eleven av Meyerhold. Pga sensur hadde Biomechanikken aldri faatt noen status som teatersystem (man kunne f.eks ikke undervise det paa teaterskolene i Sovjetunionen), og alt det teoretiske materialet laa bortgjemt i KGB sine arkiver. (Meyerhold ble som kjent doemt til doeden under "Moskvaprosessen", og henrettet i 1939 av Stalins terror-regime- Og Meyerhold og hans Biomechanik ble tabu i Sovjet.) I 1993 fikk Mimecentrum ogsaa tilgang til materialet som hadde ligget uberoert siden 1939. Mimecentrum (som da var helt i startfasen) arrangerte videre en konferanse om Biomechanik i Berlin. Paa konferansen kom ogsaa noen amerikanere som hadde drevet med utforskning av Biomechanik allerede paa 70 og 80 tallet. De hadde paa basis av bildemateriale, som Lee Strasbourg tok med seg ut av Sovjetuninonen i 30 aarene, gjort et forsoek paa rekonstruksjon av de Biomeckaniske etydene. Det viste seg at resultatene de hadde kommet frem til var helt paa villspor i forhold til det Budganov hadde laert fra Meyerholds egen elvev. I en debat der Budganov demonstrerte alle etydene, kom det tydelig frem hvor store feil amerikanerne hadde gjort. Biomechanikk er nemlig et dynamisk uttrykk som riktignok fikserer ekstreme "krops-posisjoner". Amerikanerene hadde selvsagt ut fra bildene ikke kunnet se det dynamiske aspektet, og endte opp med kun "positurer". Det er viktig aa skille mellom "posisjon" og "positur" i Biomechanikken. Posisjon leder mot en handling og er "dynamisk", men i en positur stopper handlingen opp og "bildet"/"uttrykket" "doer" ut. Biomechanikk oppererer altsaa i utgangspunktet kun med fikserte posisjoner som ledes videre inn i dynamiske bevegelser. Det er egentlig ikke noe "hokkuspokkus" med Biomeckanikken annet enn at den er saa presis og detaljer, teoretisk og praktisk, i aa analysere hva som virkelig skjer i godt teaterskuespill eller dans for den saks skyld. Derfor kan den som system brukes som modell for et hvilket som helst teatralt uttrykk. Det gaar mer og mer opp for meg hvor genialt det er. Idealet om at skuespilleren er 100 % bevist sitt uttrykk, til en hver tid vet hvor han befinner seg i tid og rom, hva han uttrykker, hvordan han uttrykker, hvordan han virker, hvilke muskler han bruker, hvordan han staar i rommet i forhold til resten av senografien og medspillerene og publikum og seg selv, hvilke fot han staar paa, alt sammen er for skuespillere vel verdt et studium. Stanislavski blir en vits.