Utdrag:
Original og ekte Brecht
Klassekampen 25.04.2008 , IdaLou Larsen

En overskuddsforestilling skapt av institusjon og fri gruppe i fruktbart samarbeid.

Bertolt Brecht setter sitt preg på teatervåren 2008: På Det Norske Teatret har svenske Georg Malvius gjort «Tolvskillingsoperaen» om til en lystig og elegant musikal. Men på Rogaland Teater gjenskaper Tore Vagn Lid heldigvis Brecht slik han helst bør være: Foruroligende, kontroversiell og utfordrende.

I programmet forklarer instruktør Tore Vagn Lid meget grundig hva han har villet med dette i Norge nærmest ukjente Brecht-stykket (...) «Om Mann fremdeles er lik Mann blir dermed til spørsmålet om hvor langt mediesamfunnet er i stand til å demontere og ommontere identitet, skape personlighet og dermed også - til syvende og sist - skape politikk ved å skape oss som politiske mennesker», skriver han. Problemstillingen er høyst aktuell, og Vagn Lid tok den også opp i sin forrige oppsetning, den meget vellykte «Polyfonia» som fru Begbicks juryerte sangnummer her er et ekko av.

Uten noensinne å øve vold mot essensen i Brechts tekst, makter Tore Vagn Lid med en effektiv og overbevisende bruk av virkemidler å få fram samfunnsomveltningene fra 1920-årene til i dag: Der Brecht for eksempel lar sin Galy Gay fortelle at han er med i Kilkoas bryteklubb, er han her medlem av byens amatørteaterlag. Grepene fungerer godt, men først og fremst er «Mann=Mann» et overflødighetshorn av moderne scenekunstmagi.

(...) Tore Vagn Lid og hans Transiteatret samproduserer med et institusjonsteater, og resultatet er overmåte vellykket. Med sikker hånd har Tore Vagn Lid maktet å forene institusjonsteatrets klassiske profesjonalitet med de frie gruppenes moderne oppfinnsomhet: Humoristisk, spenstig og oppfinnsom bruk av video, (designer Rune Andreassen), en fantastisk scenografi signert Kyrre Bjørkås, som også sto for «Polyfonia»s svimlende scenebilde. Installasjonen han her har skapt er helt fri for virkelighetskopier, men makter likevel å gi tilskueren illusjonen av å se en fantastisk fiktiv teaterverden med ølbuler, militærleirer, templer, tog og tibetanske fjell. Med sitt virkningsfullt, ytterst presise og til tider overdådig komiske lydbilde - for eksempel i scenen med den ekte Jeriah Jip i en liten boks - fortsetter Vagn Lid sin »visuelle hørespill»linje. Et lite skår i gleden: spesielt mot slutten av annen akt, fungerte lyden dårlig, og i lange perioder ble teksten overdøvet av musikken.

«Mann=Mann» er blitt en overskuddsforestilling, en virtuos scenelek som bevisst går inn for å nedbryte det klassiske teatrets virkelighetsillusjon: Ikke bare hender det at skuespillerne kaller hverandre ved fornavn, men Brecht kommer selv med filosofiske kommentarer, her framført av en liten jente. Briljant er samspillet mellom på den ene siden Transiteatrets Tor Christian F. Bleikli og på den andre skuespillerne fra Rogaland Teater med Glenn André Kaada, Even Stormoen og Marianne Holter i spissen. En gledelig overraskelse at et institusjonsteater som Rogaland Teater henter scenisk fornyelse gjennom et likeverdig samarbeid med en representant for det frie scenekunstfeltet.