Trio for to skuespillere og spansk gitar

Et visuelt hørespill for barn

av
Tore Vagn Lid

Tanken om et visuelt hørespill - et forsøk på å vinne i lyd det en skoleforestilling taper i rom

I en situasjon hvor en eneste spesialdesignet kjole på en middels dårlig besøkt institusjonsforestilling koster det dobbelte av et helt scenografibudsjett under den kulturelle skolesekken, har jeg med "Trio for to skuespillere og spansk gitar" forsøkt å løse et overordnet kunstnerisk problem: I kravet fra det offentlige om kvalitetsteater for barn, ligger samtidig en fordring om mobilitet - eller om teaterforestillingen som oppsøkende teater. Men i dette doble kravet grunnstøtes i realiteten stilletiende et av scenekunstens (og da kanskje særlig barneteaterets) viktigste virkemidler, forstått som selve rommet eller det scenografiske ved en teaterforestilling. For arbeidet med "Trio for to skuespillere og spansk gitar" nettopp som en mobil, fleksibel og oppsøkende forestilling, har derfor bevisstheten omkring følgende begrensning dannet ledestjerne: I det omreisende eller (hurtig) flyttbare skoleteateret, er selve teaterrommets (egen-) magi borte. Den fremmede og forlokkende verden av rød fløyel, av ornamenter i gull og himmel i blått som møter barnet i de tradisjonelle scenehusene, knuses nådeløst av en sliten gymsals velkjente hverdagslighet. I stedet for perspektivscenens endeløse fjellrekker og magiske skyggespill, avgrenses horisonten i norske gymsaler av steile trevegger påmontert glorete basketballnett, klatretau og ribbevegger. Heller ikke scenelyset - et annet av teaterets viktigste illusjonsskapende (og dramaturgiske) virkemidler - har noen særlig sjanse i saler som synes designet ut fra prinsippet om strømsparing gjennom utnyttelse av dagslys fra taket.

Scenografi ’bygget’ opp gjennom interaksjon mellom lyd og fysisk handling: ’visuell lyd’
Det er en slik begrensning - et slikt teatralt handikap som søkes løst gjennom eksperimentet med barneteater som hva jeg har kallet et 'visuelt hørespill'. Den gjennomgående tanken har fra regissør og tekstforfatters side vært et teater som forsøker å vinne i lyd det man nettopp taper av romlige muligheter. I dette ligger ikke først og fremst en tradisjonell bruk av stemningsfull musikk eller lydkulisser. Langt mer forsøker det visuelle hørespillet å hente ut, eller å nyttegjøre seg lydens romlige eller fysiske potensial i retning av å bygge en scenografi,- en konkret fysisk 'virkelighet' på scenen. Det visuelle - selve scenebildet som er der i det forestillingen starter - inntar derfor i Trio-forestillingen bare funksjon av utgangspunkt eller 'grunnmur' for lyden: Et abstrakt rom, et rammeverk av tomme scenografiske former møter på denne måten et auditivt eller klanglig landskap av konkrete/fysiske tegn. Heller enn kulisser, lys, tepper og skygger, er det m.a.o. her lyden som - i eksakt interaksjon med skuespillernes handlinger og bevegelser - tegner opp det tredimensjonale landskapet: Dører som åpnes og lukkes, steg i snøen og iskald vind, alt blir fortalt gjennom lyd. Slik, er tanken, kan gymsalen eller klasserommet omskapes til et landskap av hva man kanskje kunne kalle fysisk eller visuell lyd - hvor bildet av en liten og avsidesliggende avisredaksjon med tak, vegger dører og vindu tar form (eller materialiserer seg) på like mange måter som det fins lyttende barn i salen.

Lydbildet som (mobil) dramaturgisk dreiescene
Forholdet mellom ’ute’ og ’inne’, mellom snødekt villmark og et hypermoderne redaksjonslokale, blir på denne måten i Trioforestillingen til i forholdet mellom lyd og stillhet: Beveger skuespillerne seg ut av en usynlig, men likefullt velproporsjonert og karakteristisk dør, eller stikker hodet ut av et hengslet vinduet på en imaginær bakvegg, forandres stemmene deres i takt med de iskalde vindkulene utenfor. Gjennom det nøyaktige samspillet mellom lyden og skuespillernes bevegelser og handlinger (åpning av vindu, steg i snøen etc.), åpner på denne måten det visuelle hørespillet også for en virkningsfull bruk av lydbildet som dramaturgisk 'dreiescene': Retninger, avstand og forflytninger i tid og rom kan effektivt og stemningsfullt virkeliggjøres i en synkron interaksjonen mellom et fysisk scenespråk og en ’visuell’ eller visualisert lyd.

En liten kriminalhistorie:
Siste frist for ansv.red Odd – eller ”Les hva du får til jul!!”
Historien om ansv. red. Odds siste frist, er en liten kriminalhistorie som utspiller seg i de hektiske timene mellom lille julaften og julaften. Av uklare grunner har den eksentriske avisredaktøren Odd (etternavnet forblir ukjent) slått seg ned i den canadiske ødemarken sammen med sin eneste ansatte - den energiske journalistlærlingen Tatakanavanavanavanava Ho. I jaget etter de beste juleoverskriftene, og i konstant angst for konkurrentenes overskriftstyver, kjemper de to her ute mot akutte deadlines, mot jerntepper og mot gjenstridige computere som bryter sammen når det gjelder som mest. Kappløpet om overskriftene har bare èn virkelig utfordrer; Julenissen. Bare nissen kjenner julekveldens innerste hemmeligheter, og bare han har derfor til nå – hvert eneste år – kunnet framstille den ubestridte kongen over alle juleoverskrifter. Dette året har derimot ansv.red Odd selv kommet på en overskrift til sin juleavis, som i enkelthet, i blikkfang og folkelighet skal kunne overgå selv julenissens slagere. I redsel for overskriftstyver finner redaktøren det derfor best ikke å skrive ned sin gullkantete ide om en tidenes juleoverskrift. Men å gjemme overskriften inne i sitt eget hode kan få katastrofale følger. Særlig når deadline stadig kryper nærmere, når jernteppene senker seg sammen med julesnøen over canadas villeste skoger, og når forholdet mellom redaktøren og avisverdenens mektige julenisse settes på prøve i takt med Internettets og hacking-mulighetenes dyrekjøpte fristelser.
(tore vagn lid)

Idé/manus/konsept:..............................Tore Vagn Lid
Regí:............................................................Tore Vagn Lid
Skuespillere:.............................................Tor Christian F. Bleikli & Elisabeth Lahr
Musikk (komposisjon & gitar): ........Tore Vagn Lid
Scenografi:...............................................Claus Gladyszak
Lyd (design):.......................................... Simen Grankel & Tore Vagn Lid

Forestillingen er finansiert av den Kulturelle Skolesekken, Bergen Kommune og administrert av Hordaland Fylkeskommune. (Se vide fra "Trio for to skuespillere og spansk gitar" (Fra test-forestillinger høst 2003)

Foto: Simen Grankel