WALK CAT, WALK!

av

Tore Vagn Lid

skuespillere:
Camilla S. Johannessen
Elisabeth Lahr
Tor Christian Bleikli

Regi…………………………………… ………....Tore Vagn Lid
Scenografi………………………………………....Ingrid Berven
Musikk (komposisjon)………………….…….…Tore Vagn Lid
Tekst ass……... Camilla S. Johannessen, Tor Christian Bleikli

Musikere:
Karianne Stangenes (piano)
Eli Hydle (fiolin)
Tore Vagn Lid (gitar, arr.)

Stemme Ragnhild Gudbrandsen, Lys Ketil Moland Olsen, Kostyme Camilla S. Johannessen, Ingrid Berven, Orkesterleder Tore Vagn Lid, Produksjonsassistent Trine Thom MoeNettdesign Nicolás J. I. Rodríguez

Première februar 2002: Black Box, Oslo

I variasjon 3, samt i "stille finale" siteres det fra filmen " Pearl Harbour" og fra filmen "Sunshine". Det siteres også fra August Strindbergs "Drømspill" (forord), og fra Tennessee Williams "Sporvogn til begjær".

HVOR NATURLIG ER DET NATURLIGE?
av Tore Vagn Lid

Er det mulig å spore en sammenheng mellom kulturen og kroppskulturen, mellom kunstsfæren og motesfæren? Finnes det en forbindelse mellom 'kunstarenaen' og catwalken? Ved å undersøke den moderne kunstnerens selvforståelse, gjøres i "Walk Cat, Walk!" disse spørsmålene til innhold for teateret selv. Opptakten i forestillingen befinner seg i spennfeltet mellom Talkshowet, Paneldebatten og det intime Personportrettet. Rollene på scenen svarer, diskuterer intenst og forholder seg aktivt til spørsmål og kommentarer. Den eller de som intervjuer, som kommenterer og derfor styrer samtalen forblir derimot fraværende. Hvor intervjueren normalt ville ha vært, åpnes det i stedet et spørrende tomrom. En kakofoni av uttalelser, gester, og mellommennekskelige forholdningsmåter danner utgangspunktet for det sceniske. Fra Skavland -over bokbadet og til stjerne-portrettet, er metoden et søk på tvers gjennom en nasjonal og internasjonal medievirkelighet hvor blikket rettes mot kunstneren, moteskaperen, modellen og skuespillerens oppfattelse av seg selv.
Kritikken blir på denne måten også en selvkritikk: I reality-tv, eller i filmindustriens stjernespekkede intervjuer, fremheves det naturlige, talentet og den særegne personligheten. I "Walk Cat, Walk!" vendes søkelyset om, og rettes mot kulturindustriens egne 'scenelys': Kunsten gjøres til Catwalk, og Catwalken til kunst. I et slikt motlys kan det som først virket naturlig, fort komme til å fremtre som skapt. "Sannheten i teateret utløp med Beckett på 50-tallet", uttalte for en tid tilbake en kjent norsk teaterstemme. Sannheten om teateret derimot, lar seg kanskje enda tematisere?

Forbindelsen til Transiteatrets foregående produksjon- Opus 1. Maktens Anatomi - ligger ikke bare i ambisjonen om et kritisk og engasjert teaterrom, men like mye- og nært forbundet med dette- i den dramaturgiske utformingen forestillingen har fått: Dersom man fra teaterets side ønsker seg helhet og sammenheng, linje og utvikling, vil man måtte bli skuffet over "Walk Cat, Walk!". For i en virkelighet preget av tempo og omslag, av vilkårlighet og usikkerhet, vil det gamle forteller-teaterets enhetlige historie stå i fare for å snakke usant om samtiden.
Å antyde- slik det ofte gjøres- at teaterkunstens oppgave i dag ligger i å formidle en 'Urhistorie' om mennesket, er samtidig å vende ryggen til en historisk virkelighet av teknologiske revolusjoner, av skiftende idealer og av dyptgående økonomiske og politiske endringer. Det som engang var sant i teateret, er kanskje ikke lenger sant:
Barokkens frodige kvinner erstattes av en anorektisk posh-spice, pilen og buen av det varmesøkende laser-våpenet, og munkens håndskrevne manuskripter med hyper-teksten over internett. Derfor finnes det i Walk Cat, Walk! ingen enhetlig linje eller historie, men et knippe av bilder og fragmenter:
Som i Opus 1. Maktens Anatomi har min idè vært å låne form fra musikkens 'Variasjonsverk'- eller 'Variasjoner over et tema'. Temaet- "Talk-showet" - staker ut og følges opp gjennom sceniske variasjoner. Slik- er håpet- kan hver enkelt variasjon belyse et i og for seg velkjent material på sin særegne måte. Fra stumme-monologer, over mer eller mindre realistiske spillesekvenser og til skuespillere som synger sin egen filmmusikk på scenen, inngår det i Walk Cat, Walk! i alt syv slike variasjoner:

Tema : Talk-show
(Kadensa: " ..men kanskje, dersom jeg kunne få litt musikk!?")
1. Variasjon: Stum- monolog
2. Variasjon: Dobbeltspill
(Uestetisk intermesso)
3. Variasjon: Audition-jam
4. Variasjon: Tenkekor
5. Variasjon: "Urhistorien om oss
selv" -og hvilken urhistorie!
6. Variasjon: Lys-jakt
7. Stille finale: Skuffet oppløsning