WALK CAT, WALK! - FINAL CUT Sceniske variasjoner over et tema av Tore Vagn Lid

Hvor naturlig er det naturlige ?
Er det mulig å spore en sammenheng mellom kulturen og kroppskulturen, mellom kunstsfæren og motesfæren? Finnes det en forbindelse mellom 'kunstarenaen' og catwalken?

Ved å undersøke den moderne kunstnerens selvforståelse, gjøres i "Walk Cat, Walk!" disse spørsmålene til innhold for teateret selv. Opptakten i forestillingen befinner seg i spennfeltet mellom Talkshowet, Paneldebatten og det intime Personportrettet. Rollene på scenen svarer, diskuterer intenst og forholder seg aktivt til spørsmål og kommentarer. Den eller de som intervjuer, som kommenterer og derfor styrer samtalen forblir derimot fraværende. Hvor intervjueren normalt ville ha vært, åpnes det i stedet et spørrende tomrom. En kakofoni av uttalelser, gester, og mellommennekskelige forholdningsmåter danner utgangspunktet for det sceniske. Fra Skavland -over bokbadet og til stjerne-portrettet, er metoden et søk på tvers gjennom en nasjonal og internasjonal medievirkelighet hvor blikket rettes mot kunstneren, moteskaperen, modellen og skuespillerens oppfattelse av seg selv. Kritikken blir på denne måten også en selvkritikk: I reality-tv, eller i filmindustriens stjernespekkede intervjuer, fremheves det naturlige, talentet og den særegne personligheten. I "Walk Cat, Walk!" vendes søkelyset om, og rettes mot kulturindustriens egne 'scenelys': Kunsten gjøres til Catwalk, og Catwalken til kunst. I et slikt motlys kan det som først virket naturlig, fort komme til å fremtre som skapt. "Sannheten i teateret utløp med Beckett på 50-tallet", uttalte for en tid tilbake en kjent norsk teaterstemme. Sannheten om teateret derimot, lar seg kanskje enda tematisere?

Som i Opus 1. Maktens Anatomi har min idè vært å låne form fra musikkens 'Variasjonsverk'- eller 'Variasjoner over et tema'. Temaet- "Talk-showet" - staker ut og følges opp gjennom sceniske variasjoner. Slik- er håpet- kan hver enkelt variasjon belyse et i og for seg velkjent material på sin særegne måte. Fra stumme-monologer, over mer eller mindre realistiske spillesekvenser og til skuespillere som synger sin egen filmmusikk på scenen, inngår det i Walk Cat, Walk! i alt syv slike variasjoner:

Tema : Talk-show
(Kadensa: " ..men kanskje, dersom jeg kunne få litt musikk!?")
1. Variasjon: Stum- monolog
2. Variasjon: Dobbeltspill
(Uestetisk intermesso)
3. Variasjon: Audition-jam
4. Variasjon: Tenkekor
5. Variasjon: "Urhistorien om oss selv" -og hvilken urhistorie!
6. Variasjon: Lys-jakt
7. Stille finale: Skuffet oppløsning

(Fra 4. variasjon - Stemme: Ragnhild Gudbrandsen )